Monthly Archives: July 2014

Uttrykk

Av og til hører jeg folk ytre at det kan bli for mye av det gode.
Da kan det umulig være godt nok tenker jeg.
Det er godt mulig at jeg da ser glasset som halvtomt, men jeg er ingen pessimist av natur. Jeg er heller en drømmende realistisk optimist. Så om det halvtomme glasset tenker jeg heller at det snart er på tide med ett til.
Og når Vinmonopolet kjører kampanjer mot langing til mindreårige, grunnet at 1 av 4 mottar uønsket seksuell tilnærming, tenker jeg heller på de 3 av 4 som opplever det motsatte.
Men stort sett ser jeg humor i ting, som for eksempel da Oslo i juni arrangerte EuroPride og følgende ble  uttrykt; en hyllest og fest til og for homofile — 10 dager til ende..
Eller da tv-verten (eller hallodamen om du vil) introduserte en dokumentar om seksualforbrytere i Los Angeles slik; lite glamorøst er livet som seksualforbryter i LA. Nei, du sier ikke det.

Savn og beklagelse

Etter noen ekstremt varme dager er det igjen mulig å puste og tenke. Det er så varmt i perioder at det er vanskelig å få stå. Forstå det den som kan. Lek med ord der altså.
Bare gjør oppmerksom på at dette selvfølgelig ikke har noenting med overskriften å gjøre.
Jeg savner fotball-vm, og under selve mesterskapet savnet jeg vuvuzelaen. Og med vuvuzelaen savnet jeg roen. Mulig det alltid vil ligge et savn der, at jeg aldri blir fornøyd, aldri mett. Du verden så dypt. Jeg må opp igjen.
Jeg savner ikke klut! Klut er og blir kjipt, enten det er snakk om ansiktsklut eller kjellerklut. Disse må for all del ikke forveksles ved neste klutanledning.
Klut er antagelig like lite hygienisk som en g-streng, konfeksjonens tanntråd. Eller vagina-tricot om du vil.
Og akkurat der skapte jeg et annet bilde av denne butikken for deg. Nå kommer du til å tenke på dette hver gang du skal handle der eller bare går forbi. Jeg er usikker på om jeg skal beklage, så derfor gjør jeg det.
Og apropos sette griller i hodet på, så har jeg begynt å lese de fleste Facebook-statuser, inkludert emoticons, med trønderdialekt (inspirert av Sigrid Bonde Tusviks figur Ninette Karlsen). Det blir rett og slett morsommere da. Beklager.

Kommunikasjon

I går gjorde vi klart til dagens besøk på hytta. Partyteltet var satt opp på terrassen og kona spurte: “hvordan skal vi sette møblene?”.
Jeg svarte: “i perspektiv”.
Dette falt ikke i god jord. Noe jeg håper jeg gjør når jeg dør. Skriver ikke hvis jeg dør, jeg er jo ikke Elvis heller.

 

Realisering

Jeg leste — ergo kan jeg lese, at brasilianerne ville bruke 600 år på å komme over tapet for Tyskland. Når tyskere først valser over en så tar det gjerne noen år å fordøye.
Heldigvis hadde jeg satt alle guttungens fremtidige barnetrygder på resultatet 7-1. Jeg regner nå med å håve inn en bøtte med brasilianske real, som ble lovet i oddsen-brevet sendt fra Nigeria.

Men dette har jo egentlig ingenting med dagens innlegg å gjøre. Mulig jeg har fått solstikk. Det er så varmt at jeg har glemt personnummeret mitt.

Dagens lille innlegg skulle ta for seg intet mindre enn livet selv. De første 30 årene av livet bruker vi på selvrealisering. Så er man kanskje så heldig å få barn og bruker da de neste 20 årene på å realisere seg selv gjennom barna. Noe jeg forresten synes Josef Fritzl overdrev en smule.
I saken om denne eminente østerrikske bygningsingeniøren er det to ting jeg lurer litt på;
1.  Hvordan blir det med arveavgiften når han som er far til sine egne barnebarn en dag leverer  inn tøflene? Kan de bare si at de har hoppet over ett ledd for å spare noen euro?
2. Hva kaller barna han? Pappa, far, morfar? Ser på det som lite sannsynlig at de kaller han bestefar. Jeg har i hvert fall hørt om bedre fedre.
Også har jeg hørt om en annen Josef som var en bedre rollemodell.

Og det var litt om selve livet. Kanskje skyggesiden av det, om man ikke er veldig opptatt av østerriksk arve-rett og skatt da.

Comeback

Og der var jeg, Noldus, tilbake, og bloggen på lufta igjen gitt.

Hei hei får jeg vel nesten starte med å si. Vanlig høflighetsform. Ofte etterfulgt med et “hyggelig”.
Det er heldigvis noen flere enn bare mor og far som har savnet bloggen. Det varmer.
Ikke like mye som de 35,2 gradene som var på kjøkkenet på hytta i dag, men men. Første gang jeg har vasket opp i barings.
Bloggavbrekket og nedprioriteringen skyldes rett og slett at jeg måtte prioritere kurset i burlesk som jeg hadde meldt meg på. Jeg er ikke nødvendigvis så opptatt av å gjøre ting ordentlig når jeg først har satt meg noe fore, men når burlesk står på programmet går jeg all in.

Fra fasiten, Wikipedia:
Burlesk er opprinnelig en betegnelse på en grovkornet komedie, ofte et såkalt satyrspill. Burlesk kan også brukes om andre kulturuttrykk som karikerer og imiterer noe på en latterlig og avslørende måte, særlig innen litteratur og musikk og gjerne i form av komiske opptrinn. Showene var en kombinasjon av satire, performance-kunst og voksenunderholdning.I dag brukes ordet mest som adjektiv på norsk med betydningene «overdrevent komisk», «løssluppen» eller «fantastisk». Ordet burlesque betyr egentlig opp-ned, og sjangeren handler ofte om å snu sosiale normer på hodet.

Og det var sikkert en 5-6 ting du ikke visste om burleskkunsten.
Du trodde sikkert at jeg var blitt en jævel til å danse med små dusker foran brystvortene.
Det er for viderekommende. Jeg håper å komme dit en vakker dag, og så få svart belte i burlesk.

Bloggen vil ikke bli like hyppig oppdatert som tidligere med innlegg hver dag. Jeg regner med to til tre innlegg i trusa og i uken.
Jeg anbefaler å følge bloggen via bloglovin, da får du varsel når nye tanker deles.
www.bloglovin.com

Jeg fant ut at det ikke hadde skjedd så mye i nyhetsbildet siden jeg stoppet bloggingen.
I Magasinet sto det at Mona Høiness trivdes godt i arvevillaen på 1.000 kvm. No shit Sherlock.