Monthly Archives: January 2014

Språkbruken i sosiale medier

Fina, søta, pena og flinka er ord som til stadighet dukker opp i sosiale medier.
Fina er ikke den tidligere bensinstasjonkjeden i denne sammenheng.
Ordene taler for seg selv. Hyggelige adjektiv, absolutt, tilføyd med en a til slutt og gode greier. Min teori er at a-en ble lagt til for å terge beboere i Oslo vest. Det fungerte ikke.

Jeg slår allikevel et slag for andre kanskje mer beskrivende adjektiv og gjerne da i en skala.
Digga, dritdigga og tagbara. For ikke å glemme hun noe blyge, men helt aldeles nydeliga.
Det var enklere før. Da rimte vi til og med. Hu var et digg ligg. Ferdig med det.

 

Jeg forhørte meg for moro skyld her forleden dag med Barratt-Due om det var mulig å tonesette tekstene og innleggene mine. Det var det ikke.

 

Snart OL!

Mange av våre største idrettshelter har hevdet at de har vært helt i kjelleren nå før mesterskapet.
Vet ikke om Elisabeth Fritzl er veldig imponert.

Det er deilig at det aldri er upassende med Fritzl-vitser.

Bråkete klokkespill på verandaen

Bloggen skulle handle om ting som suser i hodet mitt, og i dag er det nettopp en slik en.
Har forståelse for at det er et noe sært tema.

Men hvorfor i all verden vil noen ha et bråkete klokkespill hengende på verandaen?
Er det for å dempe trafikkstøyen fra Uelandsgate?

Og hvor får man kjøpt det?

Det er ikke akkurat denne varen du finner blant sjokkselgerne på Joker.
Hei. Jeg skulle gjerne hatt en pakke tyggis og disse 5 sjokoladeplatene. Om jeg trenger pose? Ja takk, ta med en pose. Og legg med en slik vindpipe er de snill.

Ny språkdrakt

Lovet at bloggen ikke skulle ha noen kontroversielle tema. Et tema – flere tema.
Her er det fort gjort å skrive temaer.
Ser at Språkrådet og ni organisasjoner går inn for å fjerne ord som blind, dverg, autist og lignende. Neger og svart er allerede ute av språkdansen. Og godt er det.
Men er dette å dra det litt langt?
Og er språkbruken det virkelige problemet?
Jeg bare spør ettersom jeg ikke orker å ta stilling til det selv. Også er jeg redd for å tråkke mennesker uten bendysmeli på tærne.

Jeg spurte for en tid tilbake Stevie Wonder og Ray Charles hvordan de ville bli sett på.
De svarte musikere.

En gang var en spade en spade og en ganske dårlig skuespiller. Ikke et graveredskap.
Det var tider det. Det var da menn var menn og man røkte i bil.

Continue reading Ny språkdrakt

Er volleyball en idrett?

Er volleyball egentlig en idrett?
I beste fall en frøkensport som vi spilte i gymen på videregående?
Er det ikke som uttøying på lik linje med yoga (ikke bikram, red.anm)?
Dette er spørsmål jeg ofte får.
Stort sett svarer jeg med å vise fingern og invitere dem med på trening.

Det er klart det er lite fysisk kontakt utenom high fives og det finnes mer maskuline idretter. Men det er moro og man blir svett. Og lukter det svette er det definert som idrett. Lukter det bensin og bråker er det sport.

Continue reading Er volleyball en idrett?

Mitt første blogginnlegg!

Enkelte ting i livet har jeg skjønt.
Og enkelte ting har jeg ikke skjønt, som dette med analbleking og bruken av sukat.
Konsentrerer meg derfor om det jeg har skjønt, og det er at det er viktig å by på seg selv.

Jeg starter derfor med et bilde. Bildet er ikke tilfeldig valgt.
Det er sjelden jeg tar meg så godt ut.
NB. Guttungen til høyre.
Bildet skal også være med på å vise at jeg er troverdig. Jeg skrøt jo på meg at jeg hadde mye søtstoff i pungen (se “Om meg” om du er i tvil).
Han er det største som har skjedd meg siden puberteten.

Gutta

Ettersom alt som legges ut på nett kan spores og googles, brukes og misbrukes, må språket og tankene mine modereres litt.
De som savner den grove stilen skal allikevel få sitt, og vel så det, og får lese mellom linjene.
Google kan ikke lese mellom linjene. Det er deres store svakhet.

Du får derfor gå tilbake til dette som ble nevnt med puberteten.
At bloggen ikke skulle omhandle utstyret mitt er selvfølgelig bare tull. Etter to relativt smertefulle penisreduksjonsoperasjoner, og viktigheten av å by på seg sjæl, må jo boaen nevnes. Så da var det gjort.

Velkommen til min blogg – Nolduspappa

Dette er de små tings blogg – ergo ikke omhandlet utstyret mitt.

Og ta det helt med ro.
Dette er ikke en pappablogg. Dette er en pappas blogg.
Poetisk formulering der altså.

Så hvorfor blogg?
Ja, hvorfor blogger folk?

Min teori er følgende:

  1. Man blogger for å få seg et ligg. 34,7% av alle menns gjerninger er tuftet på nettopp dette. Det gjelder i hvert fall for 7 av 19 i en undersøkelse foretatt av en klok mann (som ikke er ansatt i Norsk Gallup).
  2. For å bli sett, bli oppdaget og rett og slett bli likt.
  3. For å more, glede, forundre og underholde venner, kollegaer, familiemedlemmer og andre som henger på verdensweben.
  4. For å fylle tiden og ikke kjede seg, for så forhåpentligvis å bli oppdaget, godt likt og få seg et ligg.

Sjøl går jeg for punktene 2 og 3.

I tillegg vil jeg gladelig være behjelpelig med å skrive taler, tekster o.l. for og sammen med deg om du trenger en sparringspartner. Se egen fane.

Sjøl er noe jeg skriver for tull. Folk oppvokst på Ullevål skal visst si selv.

Blogginnleggene kommer til å handle om det som suser i hodet mitt, og fremover vil jeg skrive om alt fra den manglende takhøyden i Hobsyssel til forundringen over at flere av deltagerparene i Luksusfellen har Disney-servise, en gang verdens beste møtende spiss Gøran Sørloth og til kjøttkverna (rassen/baken/enden/rumpa, red.anm.)

Som du skjønner blir det lite kontroversielt, og du blir definitivt ikke smartere av å lese bloggen min. Men jeg tror ikke du blir noe dummere heller.

Les bloggen som om den blir muntlig fremført. Da vil du ha mer glede av den.
God lesning og god fornøyelse – smilefjes.