Category Archives: Generelt

Nytt år

Ønsker alle kjente og kjære lesere av bloggen et riktig godt nytt år!

Takk for følget så langt. Og gratulerer med å ha holdt ut gjennom 136 innlegg.
Håper du henger med også i 2015!

Når det kommer til oppsummering av året og nyttårsforsetter får jeg komme tilbake til dette. Nå skal jeg spise kalkun.

Noldus

Romjulsfrosk

Frosk

Tenk at det bare er en bokstav som skiller frosk og frost. Ikke tenk mye på det, da blir du bare smårar. Dagens tips.
Jeg fant vår venn på instagram (earthpix) og falt pladask. Grønn og blåfrossen — ikke helt ulik romjulsNoldus. En skulle tro jeg taklet kulde bedre etter å ha imitert Michelinmannen i tre år i Tomm Murstad friluftsbarnehage, men det gjør jeg altså ikke.
Vår venn er en trefrosk fra Alaska.
Han har en fantastisk egenskap. Om vinteren fryser han tvers igjennom slik at hjertet stopper. Om våren tiner han opp igjen og hopper lykkelig videre. Ikke helt ulikt Han Solo i Star Wars. Her må det ikke leses på trøndersk, han heter Han. Navnet bør ei heller leses med nordnorsk dialekt.  Kor har du vært? Æ har vært hos Han Solo.
Når solo i tillegg er synonymt med egen så blir det bare ekstra spesielt, i hvert fall å avlegge han et eget besøk. Men nå sitter jeg bare og vrøvler.

Jeg kan heller fortelle at min drømmeverden har blitt et ganske trist sted. I natt drømte jeg nemlig at jeg møtte Jonny Logan (iren som har knukket Grand Prix-koden ved å vinne 3 ganger, 2 som sanger og 1 som komponist). Å treffe han var i seg selv selvfølgelig ikke trist. Det viste seg at han var en sympatisk mann, som tilbragte to timer med meg bare så jeg skulle få tatt den etterlengtede selfien med han. Kameraet viste seg å ha spilt meg et kjempepuss og vi var ingen tekniske begavelser. Vi fant ikke helt tonen, da jeg ikke er like musikalsk, men jeg fikk praktisert litt engelsk. Ikke dansk-engelsk som jo ville gjort det hele mye morsommere og litt mindre trist. Som et leseavbrekk og en øvelse får du servert disse dansk-engelsk favorittene; bubblegum, personal computer, synthesizer og teenager. Greit å briefe med (les tulle med) om du tilfeldigvis skulle bytte til en dansk dataleverandør, eller lignende.
Så hvorfor er min verden blitt så trist undrer du kanskje?
Det er jo trist når du drømmer på deg et så stort eksponeringsbehov og bli så opptatt av likes og selfier at man ødelegger to timer av en travel manns tid.
Heldigvis våknet jeg til fornuft og fant ut at høytiden hadde vært brukbar selv om jeg ikke fikk selfiestang.
At mange mistolker ordet høytid er da i grunn mye mer trist. Det er ikke en tid for å være høy.

Guttedrøm

Jeg har ikke fått skrivesperre for de som lurer på bloggavbrekket. Blogging for meg er litt som sykling, svømming og andre ting på ing – har du først lært det og så videre.
Det er mulig jeg kommer tilbake til forklaringen for avbrekket en vakker dag. I dag kunne vært en slik dag, med skyfri himmel (anbefaler forresten denne perlen fra Bjørn Eidsvåg) og iskaldt vakkert vintervær. Skjønt når kuldekremen skiller seg er jeg usikker på hvor vakkert det er. Min 38 år gamle kropp er bygget for komfort, sofa, dusj og twist. Det har jeg skjønt og lært. Den er veldig lite glad i å måle krefter mot naturen.
Så dere får ha det til gode til en annen vakker dag. En som jeg definerer som vakker.
Noe av forklaringen kan være at jeg har jobbet som brannslukker i 3 måneder etter en ikke 110% vellykket datakonvertering på jobben.
Men nok om branner og kuldekrem.

Mange av dere har sikkert fått med dere dagens nyhet. Den strandede knølhvalen ved Sotra som ble fraktet ut på åpent hav for å bli stedt til hvile.
Her har noen ligget i forkant og tenkt tenker jeg. Og folket vil bedras.
Først får de bergenserne og andre til å tro at den skal eksplodere som i en ellers dårlig splatterfilm. Hva trodde folk? At det ville regne fordervet knølhvalkjøtt over bygd og by, og i verste fall havne på romjulspizzaen? Og er det noe du absolutt ikke vil ha på pizzaen så er det fordervet knølhval. Eller finnhval, de er ennå ikke sikre på hva denne havbomben var.

Litt skuffende og rart at journalistene aldri fikk gitt den noen navn. Knølhvalen Knut, Kjell, eller Anders om du vil.
Når først gutta, og jeg sier gutta, hadde fått lurt folket til å tro hvalen skulle gå av, klarte de at på til å få tillatelse til å skyte den. Og ikke bare skyte den, å neida. De maltrakterte den med mitraljøse. Å komme på Dagsrevyen med mitraljøsen din må jo ha vært noens guttedrøm. Mulig de får Paul Watson på nakken, men det er det verdt.
Miltaljøse vs. Watson = 1-0.
Knut var nok fylt med noe gass, såpass kunne selv et utrent øye se, og jeg er temmelig sikker på at pakkegassen fra Gildes kokte skinke fremstår som lavendel i forhold til det han slapp ut. Sånn sett var det kanskje greit at han ble slept litt unna, så ikke Bergen ble Moss. Gamle Moss altså. Det lukter ikke campingmus i Moss i dag. Men ikke lavendel heller.

I nyhetsbildet

Å ha med meg på quizlaget er ikke spesielt gøy. Jeg kan som kjent lite om mye. Vel, gøy kan det nok være, om man ikke er opptatt av gode resultater. Jeg får ikke alt i nyhetsbildet med meg, og det jeg får med meg forstår jeg ikke alltid. Sånn som dette med ISIL. Jeg trodde islamsk stat hadde fått seg idrettslag. Da ble jeg jo med ett litt mer interessert, såpass ærlig skal jeg være. Det viser seg at de ikke skal stille lag i verken Inga-Låmi eller i Tiomila, og da forsvant interessen min like fort.
ISIL er visst heller ikke et nytt Apple-produkt om du skulle tro det.

Nei, gi meg en quiz der Rune Olijnyk, orginalbesetningen til Dream Team, tyntflytende grøt, vindstyrker eller løsthengende underplagg er svaret så skal det nok ble vei i vellinga og sus i serken.

Apropos Dream Team. Alle dagens coacher, livsstilsguruer, veiledere og trenere ser ut til å predike det samme i en flott læresetning; “There is no I in team”. Michael Jordan (tidenes desidert beste idrettsutøver og atlet uansett idrett, Noldus anm.) fikk høre det samme en gang og svarte med følgende; “There is an I in win”. Vi kan gjerne være enig om at det er lite kollegialt sagt, men litt overlegent var det.

Unntakstilstand

Når gradestokken de siste ukene har vist 30 grader Celsius får det konsekvenser for bloggingen. Og da jeg tenkte at jeg skulle ta opp tråden igjen etter ferien var det så høy luftfuktighet og så klamt at blodet nesten koagulerte.
Men nå tror jeg at vi er sånn cirka tilbake i gjenge igjen.
Det viktigste som kan meldes om, ved siden av at guttungen har begynt i barnehage, er at fjernkontrollen til tv-en fungerer igjen. Det var et helvete uten. Vi måtte jo prate sammen. Dessuten måtte vi finne den kanalen som gjennom kvelden kunne gi det beste tilbudet totalt sett. Litt som et stortingsvalg egentlig. Får å få i pose og sekk måtte vi reise oss fra sofaen, og man skal ikke diskutere med kroppen lærte jeg av en i militæret. Han hadde dette som livsmotto og rettesnor. Han la seg etter middagen ved 17-tiden og sov til kl. 22. Han reiste seg halvveis opp i sengen, spiste en halv pose potetskruer (salte), pusset tennene og silte potetene, for så å legge seg. Jeg tenkte at han enten mistrivdes eller hadde en veldig kranglete kropp.
Av en eller annen merkelig grunn ble både han og jeg kalt inn til rep.øvelse i Nord-Norge året etter vi dimmiterte. Jeg er overbevist om at grunnen er hevn og dårlig humor fra troppsjefens side. 

Uttrykk

Av og til hører jeg folk ytre at det kan bli for mye av det gode.
Da kan det umulig være godt nok tenker jeg.
Det er godt mulig at jeg da ser glasset som halvtomt, men jeg er ingen pessimist av natur. Jeg er heller en drømmende realistisk optimist. Så om det halvtomme glasset tenker jeg heller at det snart er på tide med ett til.
Og når Vinmonopolet kjører kampanjer mot langing til mindreårige, grunnet at 1 av 4 mottar uønsket seksuell tilnærming, tenker jeg heller på de 3 av 4 som opplever det motsatte.
Men stort sett ser jeg humor i ting, som for eksempel da Oslo i juni arrangerte EuroPride og følgende ble  uttrykt; en hyllest og fest til og for homofile — 10 dager til ende..
Eller da tv-verten (eller hallodamen om du vil) introduserte en dokumentar om seksualforbrytere i Los Angeles slik; lite glamorøst er livet som seksualforbryter i LA. Nei, du sier ikke det.

Savn og beklagelse

Etter noen ekstremt varme dager er det igjen mulig å puste og tenke. Det er så varmt i perioder at det er vanskelig å få stå. Forstå det den som kan. Lek med ord der altså.
Bare gjør oppmerksom på at dette selvfølgelig ikke har noenting med overskriften å gjøre.
Jeg savner fotball-vm, og under selve mesterskapet savnet jeg vuvuzelaen. Og med vuvuzelaen savnet jeg roen. Mulig det alltid vil ligge et savn der, at jeg aldri blir fornøyd, aldri mett. Du verden så dypt. Jeg må opp igjen.
Jeg savner ikke klut! Klut er og blir kjipt, enten det er snakk om ansiktsklut eller kjellerklut. Disse må for all del ikke forveksles ved neste klutanledning.
Klut er antagelig like lite hygienisk som en g-streng, konfeksjonens tanntråd. Eller vagina-tricot om du vil.
Og akkurat der skapte jeg et annet bilde av denne butikken for deg. Nå kommer du til å tenke på dette hver gang du skal handle der eller bare går forbi. Jeg er usikker på om jeg skal beklage, så derfor gjør jeg det.
Og apropos sette griller i hodet på, så har jeg begynt å lese de fleste Facebook-statuser, inkludert emoticons, med trønderdialekt (inspirert av Sigrid Bonde Tusviks figur Ninette Karlsen). Det blir rett og slett morsommere da. Beklager.

Realisering

Jeg leste — ergo kan jeg lese, at brasilianerne ville bruke 600 år på å komme over tapet for Tyskland. Når tyskere først valser over en så tar det gjerne noen år å fordøye.
Heldigvis hadde jeg satt alle guttungens fremtidige barnetrygder på resultatet 7-1. Jeg regner nå med å håve inn en bøtte med brasilianske real, som ble lovet i oddsen-brevet sendt fra Nigeria.

Men dette har jo egentlig ingenting med dagens innlegg å gjøre. Mulig jeg har fått solstikk. Det er så varmt at jeg har glemt personnummeret mitt.

Dagens lille innlegg skulle ta for seg intet mindre enn livet selv. De første 30 årene av livet bruker vi på selvrealisering. Så er man kanskje så heldig å få barn og bruker da de neste 20 årene på å realisere seg selv gjennom barna. Noe jeg forresten synes Josef Fritzl overdrev en smule.
I saken om denne eminente østerrikske bygningsingeniøren er det to ting jeg lurer litt på;
1.  Hvordan blir det med arveavgiften når han som er far til sine egne barnebarn en dag leverer  inn tøflene? Kan de bare si at de har hoppet over ett ledd for å spare noen euro?
2. Hva kaller barna han? Pappa, far, morfar? Ser på det som lite sannsynlig at de kaller han bestefar. Jeg har i hvert fall hørt om bedre fedre.
Også har jeg hørt om en annen Josef som var en bedre rollemodell.

Og det var litt om selve livet. Kanskje skyggesiden av det, om man ikke er veldig opptatt av østerriksk arve-rett og skatt da.

Lykke

Lykke er shorts og t-skjorte.
Lykke er å være på hytta.
Lykke er å skrive på hytta. Blogg, taler og annen moro.
Lykke er å se guttungen og kona dele den samme hytteentusiasmen.
Lykke er å dusje på hytta.
Lykke er en familiekøye. En uegnet arbeidsbenk, men smart ved plassmangel.
Så får det heller være at hytta må vaskes og males, og at tacoen måtte inntas uten løsmais og ost.